SÅ KASTET VI HATTEN..

Enda et stort øyeblikk i vår high school karriere- Graduation. Og det var akkurat som det du ser på film med hattene og kappene og hele pakka. En av dagens stor utfordringer var å finne ut hvordan det er mulig å se bra ut med en firkanta papplate på hodet... Tror jeg mislyktes på den fronten. Et annet problem var at hele vår seniorklasse er på rundt 600 elever, noe som gjør alt ganske så kaotisk. Stedet hvor graduation var er enormt, så jeg hadde problemer bare med å finne riktig inngang... ikke godt tegn. Jeg valgte å ikke ha høye hæler, noe som viste seg å være et smart valg siden noen alltid greier å falle på scenen og jeg ikke hadde planer om at det skulle være meg. Det var det heller ikke, siden jeg var såååå smart, men det var et par andre derimot som ikke tenkte så langt. Vi kom inn, nasjonalsangen spilles, det er omtrent 5 personer av de 7000 som er i lokalet som ikke holder hånda over hjertet og snur seg mot flagget- meg inkludert- og etter det er det taler og valedictorians og salutitorians og whateverrians osv osv Så var det min tur! Alle utvekslingsstudentene kom opp på scenen og fikk et amerikansk flagg, og her snakker vi ikke søtt lite stikke-i-blomsterbedet-i-hagen-flagg, neida, det er full størrelse flaggstang-flagg! Når jeg noengang kommer til å bruke det vet jeg ikke, men det var jo koselig av dem likevel da. Så startet diplomautdeligen, igjen var jeg i starten av alfabetet så det tok omtrent 5 min mellom de 2 gangene jeg var oppe på scenen. Etter det var det rundt en og en halv time med å se på 600 folk gå over scenen... wooohooo... Men, jeg må si det var utrolig gøy å kaste hatten da den tiden endelig kom. Så det var det, ferdig på Oakville, Class of '09.

Etterpå var det All Night Grad, skolearrangert fest som varte ja, all night. Skulle kanskje ikke tro at noe arrangert av skolen kom til å være så bra, men de hadde virkelig alt. Stedet det var på var fantastisk og de 5 timene vi var der fløy avgårde... No more Oakville. Some t skjortene våre sa- Time flies. Bilder kommer!

Ting jeg tror Iowans hadde syns er rart hvis de bor et par uker med meg på Kolsås

• Jeg kjører ikke bil, men går, sykler, tar buss eller blir kjørt når jeg skal steder.


• Jeg møter faktisk folk når jeg er ute og går


• Jeg går ikke i kirken hver søndag.


• Jeg kan nesten se sjøen fra huset mitt


• ...Men ikke en eneste maisåker.


• Jeg spiser fisk.


• ...Men ikke i såpe


• Jeg spsier sjeldent ute på restaurant...


• ...Bare ute på terrassen om sommeren.


• Jeg spiser tørre brøskiver med svett ost på skolen (norsk matpakke kommer til å være vondt å vende tilbake til...)


• Jeg snakker faktisk norsk... (ja, folk spør meg ofte "so, do you actually talk in norwegian in norway...?")


• ...Men de snakker engelsk på TV.


• Jeg og mine venner bryr oss ikke så veldig om hva som er "apropriate" og ikke...


• Jeg overlever uten Wal*Mart


• Jeg kan ikke shoppe på søndager


• Jeg bor på et fjell (hvertfall i Iowa-sammenheng)


• Jeg bruker ikke sjekker når jeg betaler for noe


• Jeg har faktisk en familie, de er ikke bare rare norske navn jeg har funnet opp når folk spør meg! (Lars Halvor??? What IS that?)

Noe annet dere tror jeg har glemt?

Come on, Eagles, let us hear it; Come on, Eagles, we've got spirit!!!

Jeg er såååå trøtt... Uka som gikk har vært travel, med homecoming, og alt som hører med, pluss state speech competition i går. Men også veldig morsom!


Homecoming var kjempegøy, med dress-up dager, school spirit, basketkamper og lek og moro.

Vi kledde oss ut etter følgende temaer;

Come As You Are

...eller "pysj/treningstøy-dag." flashbacks fra da bærum gikk i pysj 24/7. hjelpes...

Hero/Career Day
Meg som kunstner. Legg merke til penslene i håret ;)

Blast From The Past

Jeg bestemte meg for å reise tilbake til 60-tallet.

Twinkie/Foregin Day

Denne dagen var jo litt "come as you are" for meg som blir kalt "Foreigner" daglig, men jeg hadde da noen ekstra effekter. Lue fra Helene <3 Flagg fra Mirjana <3 team norway tee, norske fletter, fregner og røde roser i kinna, pluss at jeg snakka norsk-engelsk hele dagen. hvertfall da jeg ikke glemte meg. folk var forvirra...

Maroon & White Day

Maroon & White, som i skolefargene våre. Gul(l) og svart er også lov, da. Shelby tok oppgaven litt mer alvorlig enn meg, og har som tradisjon å male ansiktet hvert år. Jeg malte heller ansiktet på homecomingkampen sener på dagen. Vi endte opp med å vinne 72-46 over Grinell Tigers. Yeah!

Brittany, Jenny og meg, og Hannah under

I går hadde vi State competition i forensics/speech/konkurranse teater etc. Til min store fornøyelse kom min gruppe, med Cinderella, ikke videre. vi fikk tre toere av tre dommere, på en skala fra 1 til 4, der 1 er best. Resten av gruppa var skikkelig skuffet, men jeg bare jo. Tror ikke de andre helt skjønte hvor middelmådig stykket vårt var. Haha... Men det var morsomt å se på andre grupper, og å bare "hang out" med folka. =)

Nå er det bare 8 dager til Hawaii, og jeg har lyst til å pakke kofferten allerede. For dere som ikke vet det skal Helene og jeg møte Astrid og Agnete i Chicago, for så å ta flyet til Hawaii sammen. På Hawaii skal vi være turister sammen med en hel gjenge med andre utvekslingsstudenter, for det meste fra Norge, faktisk. GLEDER MEG!!!!

Håper bare Astrid rekker flyet sitt...

Oppdatering, etter en godt stund uten blogging og internett =)

Jeg kom akkurat hjem fra en basketkamp mellom Pella Public og Pella Christian. Herregud, jeg tror aldri jeg har vært så hes/døv/overenergisk/(putt inn andre lignende og passende ord her). Vanligvis er PC byens, og nestens statent beste team, men i kveld hadde kidsa fra den offentlige skolen virkelig "pumped it up..." Hele kampen var et res om hvem som hadde ledelsen, fram og tilbake, og med skittkasting mellom elevmassene. Begge lag spilte i hjembyen i kveld, og oppmøtet var derfor stort. Etterhvert blir det ikke så mye om å heie på spillerne som å være høyere enn de andre, og ha mest kreative cheers. Vel, ikke at vi ignorerte det som skjedde på banen, akkurat, men.... Jaja, vi vant hverfall! Som det skal være i basket. =) 69-66. puh...

haha...

I helgen var jeg på kjoleshopping med Jenny og Steph. Vi prøvde på maaange kjoler til prom, men jeg var den eneste som faktisk kjøpte en. Var frista til å kjøpe en sånn poofy, ekte prom dress, men den ville tatt en koffert i selg selv når jeg skal hjemover igjen, så. Dessuten har jeg ikke $500 ekstra til en kjole man bruker en gang heller... Men her er noen bilder av hva vi drev på med, hvertfall! =)









Søndag var det, som dere kanskje har fått med dere, Superbowl. =) viktigste og mest kommersialiserte footballkampen i året, med billioner av dollar brukt på reklamer (som i og for seg er grunnen til at mange ser på superbowl; de er morsome) og halftime show, i år med Bruce Springsteen & The E Street Band. Jeg så hele greia på storskjerm i en kirke, av alle ting, sammen med youth groupen til Shelby. Vi spilte også pool, volleyball, og staffetter og greier. men nå har jeg hvertfall gjort hele "superbowl-greia." Akkurat som Halloween, thanksgiving, og diverse snow days, kan man ikke ha tilbragt et år i USA uten å ha fått med seg superboel (som i år endte 27-23 til Pittsburgh Steelers over Arizona Cardinals, etter Steelers touchdown med 35 sekunder igjen på klokka)vi heiet på the Cardinals, skjønner dere... jaja, whatever

vet dere hva jeg syns? at vi skal få football til å slå igjennom i norge. bare at vi skal kanlle det soccer. bare for å skape enda mer forvirring, liksom! haha...

Amerikansk folkefest

I helgen ble jeg introdusert til en veldig viktig amerikansk tradisjon; Super bowl. Dette er den dagen da alle amerikanere samles foran TV, har du storskjerm er det er STORT pluss, spiser chili og skriker på TVen til alle rundt dem er døve. Diverse selskaper bruker millioner av dollar på på 30 sekunders reklamesnutter og hvis resultatet av kampen ikke går som det skulle kan det redusere selv de tøffeste karer til tårer. Jadda, super bowl er definitivt en opplevelse man må ta med seg som utvekslingsstudent i the US & A.

I den 43. super bowlen møttes Arizona Cardinals, (alle så dumt på meg fordi jeg spurte om de var herfra, vi har jo tross alt St Louis Cardinals i baseball!) og Pittsburg steelers. Hvem folk holder med var veldig splittet, men president Obama holder visstnok med the steelers og for min familie var det god nok grunn til å heie på the cardinals. Nesten i allefall. Jeg for min del kunne ikke brydd meg mindre, men siden alle heide på Cardinals fant jeg ut at det sikkert ikke var så smart å nevne. Etter presidentvalget har jeg lært at noen ganger er det rett og slett bedre å holde kjeft om hva man virkelig mener om visse ting. Uansett, dette var visstnok en av de beste super bowlene noensinne i følge folk; det var jevnt helt til slutten, og det var også en 100-yard interception som var den førte i super bowl history. woohoo

The steelers endte opp med å stjele seieren, og etter en hel haug med frustrasjon dro alle hjem. Det er jo tross alt verdens undergang når laget ditt ikke vinner!

En fin amerikansk greie vi bør innføre i Norge...

...Snow Days!!!
Ha det er? Konseptet er at man altså får fri fra skolen fordi det er for mye snø ute. Hvor mye snø som er for mye? Vel, i dag var det under 10 cm snø, med litt is på veiene. Det kvalifiserte vistnok til en snow day. Hurra! Hva gjør man på en snow day? Sover... Og går på café. Det gjorde jeg i dag, hvertfall. Ellers så kan man jo gjøre lekser hvis man savner skolen fært da...

Egentlig syns jeg snow days er en ganske latterlig greie. Hadde vi fått fri fra skolen hver gang det var 10 cm snø i Norge hadde vi vel såvidt vært innom skolen på vinterstid. Ok, så bor vi ikke på langt utpå landet som folk gjør her, og vi må ikke kjøre skolebuss i timesvis heller, men det er fortsatt ganske latterlig... Ikke at jeg hadde noe i mot å kunne sove til klokka 11 isteden for 6.30, altså! Nei, jeg liker snow days. Selv om de er litt meningsløse.

Det er som med juletrær; ganske absurde og hensynsløse, men også veldig fine. O, juletrær... Å gå rundt juletreet er vistnok ikke en tradisjon her. Jeg skjønner hvorfor; man "omringer" treet før man begynner å synge sanger som...

Du

grønne

glitrende tre,

goddag!Velkommen,

du som vi ser så gjerne,
med julelys og med norske flagg
og høyt i toppen den blanke stjerne!
Ja den må skinne,for den

skal minne
oss om vår Gud.

Ikke bli for opphengt i min altfor geniale form, men ta en titt på teksten... "tre, goddag!" Bare de ordene er jo helt meningsløse. Juletrær er bare latterlige de også.

Happy Thanksgiving!

Jeg ligger her på senga mi og er litt for mett.... Vi kom akkurat hjem fra Thanksgivinglunsj hos brads foreldre, og ettersom at jeg aldri har hatt det før, måtte jeg jo smake på all maten. ikke smart... I kveld kommer Telethias foreldre hit, og da blir det alt det samme om igjen.

Litt rart egentlig, hvordan folk er overrasket når de hører at jeg aldri har feiret Thanksgiving før. Hadde vi pilgrimer og indianere i Norge kanskje? Nei, sant det! Men hittil har jeg likt det. Det er bare litt rart å være i andre folks familieselskaper... Nok å være i egne egentlig. En ting er morsomt med å være i den familien; bestefaren til Brad har Danske foreldre, og han snakka dansk med meg. "Takk for maten," "Hvordan står det til," og Ha det godt" var for det meste hva det gikk i, men...

En ting jeg lurer på... Hvordan ser nordmenn på vikinger? Eli spurte meg om vi syns de er helter her om dagen, og jeg hadde egentlig ikke noe godt svar. Er vikinger helter eller skurker, eller bare fortid i Norge? Hm... Og hva er hornene på hjelmene deres laget av? Oksehorn?

Nå skal jeg spille gitar; jeg kjøpte meg en gitar forrige helg nemlig. =) var så lei av et halvt piano og en barnegitar. Astrid, jeg er flinkere enn deg allerede! haha...

Til slutt vil jeg bare si, i forbindelse med Thanksgiving, at jeg er veldig takknemlig for at dere leser denne bloggen. Ikke mange kommenterer, men jeg vet at det har vært nesten 500 treff bare denne månden, så... =) Takk.

Hva er dere takknemlige for?

Serbia? Across from Italy? where's that? ...Europe...? eh, where's that?

I kveld var Jenny og jeg på byens meksikanske restaurant og møtte to andre utvekslingsstudenter som bor i Knoxville. De reiser ikke med EF, så derfor har vi ikke vist om dem før nå, men vi satt og snakka i to og en halv time, så nå kjenner vi hvertfall noen her i byen! De var Christine fra Tyskland, og Stephan fra Serbia. Vi snakka litt om hva Amerikanere vet om resten av verden, og om kommentarer folk kommer med. Setphan sa at mange spør han om hvor kaldt det er; de tror han bor i Sibir. Christine sa bare at hun hadde fått spørsmål om Hitler. uffda... Jeg har jo egentlig ikke fått mange kommentarer, annet enn "er det kaldt der?" og "snakker dere like stygt som tyskere?" Sistnevnte bare når Jenny ikke var der. Men Amerikanere er nok litt mindre geografisk opplyste enn andre...

Overskriften er forresten en av reaksjonene Stephan fikk... hjelpe meg...

You call this music???

Jeg er alltid først til engelsktimen (høres ut som jeg er litt nerd, og dere som kjenner meg kan vel svare på det selv...?) og ender alltid opp med å snakke med Sam. Jeg likte ham ikke i det hele tatt i starten, men jeg har funnet ut at han er ganske hyggelig, og ikke fullt så smiskete og overlegen som jeg trodde. Hvertfall, vi kom inn på emnet musikk, og han lurte på om jeg bare hørte på norsk musikk, et spørsmål jeg har fått stilt en hel del i det siste. (Hva tror de, at jeg kommer fra et isflak midt på havet uten tilknytning til den moderne verden?) Ikke kunne jeg liste opp favorittmusikken min på den tiden vi hadde før timen starta heller. Men jeg rakk å finne ut hva han likte, og det er det som er morsomt. Han lurte nemlig på om jeg hadde hørt om Basshunter...? Å joda, klart jeg hadde hørt om han. Jeg tok ham ikke seriøst først, men jeg tror faktisk han mente det. Han skjønte jo ikke det meste av hva han synger om da, så jeg prøvde å forklare at han for eksempel synger om en båt som heter Anna, og om å spille data. Prøvde også å forklare at han blir gjort litt narr av i Norge, (hvis jeg tar feil så syns jeg dere der hjemme skal sette i gang for meg). Sam bare lo litt sånn småflaut. haha...

Musikk her er rart.... MANGE hører på country, og såklart kristenpop, men noen går også mer i retningen screamo... Synger jo masse kristne greier i chapel annenhverdag, og selv om det er litt rart å synge det, så er mange av sangene ganske fine. Men jeg tror jeg holder meg til min egen musikk. Det sier sitt at Iowans ikke har hørt om Bob Dylan. Jeeez...

Men da jeg var på walmart for litt siden så hørte jeg Madcon på høytalerne. Haha, walmart(som allerede har en egen juleseksjon, for tredje uka på rad) og madcon. Hvertfall bedre enn Basshunter... Littegranne.

Dommedag er her...

...det tror hvertfall elevene på Pella Christian High School kommer til å skje, nå som Barrack Obama har vunnet valget 2008. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger i dag jeg har overhørt folk i gangene snakke om hvor fryktelig de syns valgresultatet er. Her er noen av de mer ekstreme kommentarene...:



-Jeg skal flytte til Canada, jeg vil ikke lenger være amerikansk...(litt lite gjennomtenkt, ettersom at selv de mer konservative i Canada er mer liberale enn Obama...?)



-Vi kommer alle til å dø...



-Barack HUSSEIN Obama er en terrorist



-De skal skaffe Obama en koran istedenfor en bibel som han skal legge hånda på under innsvergelsen. (Jah,... Dette er jo høyst sannsynlig ettersom at Obama er en del av the United Church of Christ.... og dessuten; hva med den derre "Freedom of Religion" greia som amerikanere er så stolte av!?)



-pluss diverse varianter av "jeg vil drepe Obama/Håper noen dreper Obama/Obama kommer til å bli drept"



Helt ærlig, så er folk her mer fordomsfulle enn jeg trodde. Jeg får lyst til å slå til enkelte som kommer med rasistiske og ekstremt fornærmende kommetarer om Obama, men det værste er at jeg tror jeg er den eneste som reagerer på disse kommentarene. Har ikke slått noen ennå, men jeg har kommet med noen rimelig sinte og stammende svar (jeg er utrolig dårlig til å være sint på engelsk...) Ironisk egentlig, hvordan de snakker så mye om å ikke dømme andre, og at vi alle er guds barn, og så bare minutter senere sier slike ting.



Jeg har flere ganger i det siste fått spørsmål om hvem jeg ville stemt på, og når jeg svarte Obama så det mest ut som om de ville enten beynne å gråte, le fordi de trodde jeg tulla, eller slå til meg. Jeg har prøvs å forklare at det rett og slett er fordi han er den som er nærmest til den typen politikk jeg er vant til, og hva jeg står for, selv om jeg ikke er enig i alt han sier.



Hele US History timen i dag gikk med til diskusjon av valget, og vi kom også inn på emnet Bush og hans plettfrie rykte i verden. Haha, Jenny og jeg kunne med sikkerhet bekrefte Mr. Vermeers kommentarer om hvordan Bush har "shown the world his middle finger" som han formulerte det. Vi kunne også bekrefte verdens begeistring over amerikanernes ferke valg av president.



nå gjennstår det bare å se om noen av forutsigelsene ovenfor er sanne... lurer på om dette hadde utgjort en stor forskjell i folks meninger...? Det hadde nok det, desverre...