Melkesjokoladen smeltet og stivnet igjen på flyet....
Dining Hall
At stonehill
I bostonOk, man skulle kanskje ikke tro at to uker er nok til å få virkelig nære venner, men tro meg, det er fullt mulig. Det er over et døgn siden jeg forlot camp og alle menneskene der, og jeg savner dem så sykt allerede. Vi dro 3 am, og alle grein som bare det. Man føler seg utrolig teit som gråter fordi man tenker at dette er mennesker jeg bare har kjent i knapt to uker, men samtidig er det mange av dem jeg antagelig aldri vil se igjen. Så når jeg kommer hjem har jeg planlagt en laang norgestur, starter i kirkenes, innom trænafestivalen (husk linken marina ;) ) og jobbe meg nedover mot østlandet. Gleder meg! Men i mellomtiden har jeg bilder <3>
2 kommentarer:
hmm...kremt kremt!! tror kanskje du kan slette det forste bildet HELENE!!! melkesjolkoladen er okei...men sensurer meg :p
Agnete er soooooot! ( <-- haha, o-er med strek over, da...)
Legg inn en kommentar