Et kapittel nesten ferdig...

Nå sitter Astrid, Line og jeg på vaskerommet of venter på rene klær. Tenkte det var litt smart, istedet for å dukke opp hos vertsfamilien med en koffert full av skittentøy...

Jeg har funnet ut at jeg drar fra Boston 06.00 på lørdag, med mellomlanding i Detroit, før jeg endelig er fremme i The Hawkeye State. Alle på campen løper for øyeblikket rundt med hver sin permanent marker og en blå EF t-skjorte og får alle til å signere.

I går var vi på baseballkamp, som varte i en halv evighet... Pawtucket Red Sox Vs. Rochester Red Wings... Som dere ser heiet vi på Paw Sox, men de tapte...

Nå sitter vi her og gjesper, for i natt, rundt 04.00 gikk brannalarmen av. Flott... Tenk deg å ligge og sove søtt etter en laaaang og varm dag, og bli vekket av noe som hørtes ut som 10 flyalarmer som gikk av rett over hodet ditt. Det var vistnok en feil med sensoren, så jeg bare håper at det er fiksa nå...

Neste gang sitter jeg sikkert i knoxville og skriver. (Snufs/Hulk/Gru/Weee/Hjelp)

A day in Newport

Så, i dag var vi på tur til Newport, der alle de største yachtene ligger, og alle de rike familiene i USA har sine slott. Siden jeg ikke kommer til å få sett så mye av havet i året som kommer, meldte Astrid, Line, Enrica, Aurelia og jeg oss på seiltur med en stor gammel seilskute. tror nesten hver eneste norke EF student gjorde det samme... =)

Vi gikk også en tur til stranda, og hoppa i bølgene der. Hadde vi hatt tid, hadde vi sikkert leid et surfebrett, men vi måtte rekke å spise litt før bussturen hjem også.

Maten her er... Mye, og sjelden...? I helgene får vi to måltider, noe som resulterer i at alle spiser så mye, alt skal prøves ut, for å slippe å gå sulten i flere timer etterpå... Men hjelper det? nei.

Anyways, her er litt bilder fra de siste dagene...

klassen min sin plakat til volleyballturneringa (Vi vant kanskje ikke, men vi hadde hvertfall best plakat!!)
Enrica, Laura, Tra My, Marike & Line
Line rul(l)er United Skates of Amerika!

Båten vi seilte medAstrid syns det var gøy...Mariannne, Astrid, Augusto & Helga

Splitte mine bramseil...? Barmseil...? Brannseil...?

I think I'll go to Boston, where no one knows my name...

I går var vi i Boston!

Harvard University...
Boston skyline, tatt fra 52 etg.

Astrid & Enrica

Norge & Sveits

Norge & Sveits igjen; Enrica, Astrid, Aurelia og meg
Hvile føttene i parken...

Ikke mange timer igjen!

Ja, nå begynner det virkelig å nærme seg starten på mitt store eventyr! Om 5 timer skal jeg opp og komme meg avgårde. Jeg har store planer om å ta supermakten over dammen med storm, men før jeg kommer så langt er det et par ting som må ordnes...

1. PAKKE! Følte meg så stolt da jeg hadde fått plass til alt jeg skulle ha med i bare EN koffert, men så var det vekta da... Noe sier meg at dette kan ta en laang stund å fikse på.

2. Finne pass og andre veeldig viktige dokumenter jeg ikke kommer inn i usa uten, og prøve å huske dem i natt når jeg er supertrøtt og skal dra.

3. Få sagt hadet til alle, noe som jeg mistenker kommer til å involvere en del tårer.

4. Prøve å få pakket håndbagasjen i sekken, og finne ut hvordan i allverden jeg skal forklare ef folka hvorfor håndbagasjen er i sekken og ikke i den vel, flotte, bagen de vil at vi skal bruke.

5. Dra meg opp klokken to i natt og prøve veldig hardt å se litt fresh ut når jeg møter folk på gardermoen. Lite sannsynlig.

Og når jeg er ferdig med dette er jeg vel kanskje forberedt. I allefall fysisk.

Providence Place Mall!

Var på mall i går, og for 650 kr fikk jeg dette: 1 par høye heler

1 par flip flops

1 par ballerinasko

1 par øredobber

2 tanktopper

1 bluse

og en krem

Jeg liker USA... =)

Camp(ing)livet

Bare litt bilder fra campen...

Charles de Gaulle

Bryant University

Fengselscelle?

Welcome to America...

Astrid liker baseball

Karaoke night!!!

Mer kommer =)

Bryant Camp!

Nå har jeg kommet frem til campen i Rhode Island, etter å ha stått opp 3 på natta hjemme i Norge, forsinka fly, 5 timer i Paris, og laaange køer i visumkontrollen i Boston. Heldigvis slapp jeg inn i landet!

Jeg bor på rom med en tysk jente, men ellers er det folk her fra Skandinavia, Brasil, Nederland, Chile, Venezuela, Ungarn og noen folk fra USA som er her på et annet arrangement.

Undervisningen starter først om et par dager, så nå er det bare utforskning av området og å bli litt bedre kjent med folk som er planen.

Jeg tror dette blir veldig bra! (Selv om rommet mitt ligner på en fengselscelle...)

Mette puster lettet ut

Takk og lov, Kofferten min veier ikke for mye! 20 kg, med 5 kg håndbagasje.
Må si jeg er litt stolt nå!

Selv om det nå bare er 11,5 timer til jeg må dra hjemmefra, er jeg fortsatt ikke så veldig nervøs... Rart, egentlig...

Pakking, pakking...

Nå har jeg vært og kjøpt en stooor fin rød koffert. Jeg har planer om å la den være det eneste jeg tar med, for hvis jeg tar med to stk. kan jeg risikere å måtte betale syke summer penger i overvekt innen USA.

Mitt eneste problem er at det hele tiden dukker opp nye ting jeg har lyst til å ha med, og jeg lurer på hvor mye kofferten veier til slutt... maks vekt er 23 kg...

På informasjonsmøtet til EF, som jeg var på nå i vår, fikk vi utdelt hver vår eksklusive "EF High School Year Bag", som er krevd at vi har med som håndbagasje på flyet... Denne bagen er altså en blå bowlingbag, med EF logoen på. Greit nok, det er sikkert tydelig at vi er utvekslingsstudenter allerede uten den, når vi står der i en gjeng, med et litt vilt, flakkende, tårevått blikk. Men den lukter hel for j*vlig! Litt sånn blanding av oppkast, plast, ny bil og... parfyme? ugh...

Bare 64,5 timer til jeg må møte opp på flyplassen....

Hjeelp...

Vet ikke helt om det har gått opp for meg ennå, men om en uke er jeg altså i USA! Jeg gruer meg skikkelig til avreisen,.. 1. Jeg må stå opp 2 på natta...(kanskje jeg ikke skal legge meg i det hele tatt) 2. jeg forlater Norge og de jeg kjenner for et år 3. jeg aner ikke hva som venter meg i USA...

Jeg har veldig blandede følelser for det hele, for jeg gleder meg utrolig til å komme meg dit og!
Før jeg kommer til vertsfamilien skal jeg være to uker på camp sammen med 300 andre studenter (bl.a. Astrid!), på Bryant University i Rhode Island. Der blir det litt undervisning, tur til Boston, aktiviteter, nye folk, og sikkert en hel del nerver.

Problemet nå er egentlig pakkingen. jeg skal prøve å greie meg med en koffert, og i den skal klær, sko, gaver til familien, bøker og annet utstyr. I tillegg må jeg jo ha litt plass til overs for shopping på campen... hvordan det skal gå på 23 kilo i en koffert vet ikke jeg....

Vertsfamilie!

Etter ubeskrivelig mange bomturer til postkassa de siste månedene, har jeg endelig fått vertsfamilie. Så fra høsten av skal jeg bo i Missouri, The Show Me State! Det er ikke ord for hvor lettet jeg ble da jeg fant ut at jeg hadde fått familie, etter å ha sett alle andre som skulle reise få familie en etter en. Begynte å vurdere å ringe ef, bare sånn for å sjekke at de ikke hadde glemt meg eller noe sånt, men det slapp jeg jo heldigvis! Som de aller fleste andre hadde jeg søkt om å få bo vest i USA, og som de fleste andre ble jeg heller ikke plassert der. Men det gjør meg egentlig ikke så mye, sett bort i fra at.. vel.. hvor mange har egentlig hørt om Missouri? Joda, Missouri ligger ganske så midt i USA, og det høyeste fjellet er vel på størrelse med Danmarks høyeste eller noe. Ganske flatt med andre ord..





Men jeg klager ikke, for familien virker som den beste familien jeg kunne ha fått. Den består av vertsmor Kella på 31, vertsfar Jason på 37 og deres 3 barn Josh, Courtney og Jayla på 2, 4 og 5 år. Det blir nok ikke akkurat stille i huset, men det skal jeg nok tåle :P Alle virker veldig ivrige på å få en utvekslingsstudent, særlig vertsmor som har sendt meg en hel haug med mailer:) De virker som en ganske aktiv familie, og jeg vil si det er ganske stort når en amerikansk familie faktisk ber deg om å huske å ta med løpesko... Kella nevnte også at de har planlagt endel reiser for meg, og jeg føler meg så superheldig som har havnet i akkurat den familien.


Byen vertsfamilien min bor i heter St. Louis, og bortsett fra at det er den nest farligste byen i USA (...), høres den egentlig veldig bra ut. Den har ca 2.2 mill innbyggere eller noe sånt, og familien bor litt i utkanten. Jeg har forløpig all min informasjon fra Google Earth og Google, men gleder meg veldig til å flytte dit å faktisk kunne finne ut litt selv!

Mette starter på nytt...

Huset mitt i Knoxville

Så, neste år skal jeg altså bo i Knoxville, Iowa (store, flotte, befolkede, urbane og berømte Iowa...), også kjent som "sprint car capital of the world". (whoho!)
Med litt over 7000 innbyggere regner jeg med at det er så og si det....

Heldigvis virker vertsfamilien min veldig koselig, og jeg tror det er det viktigste.

De jeg skal bo hos er Brad (f. 77) og Telethia (f. 80), og sønnene deres, Noah (f. 01) og Perrin (f. 03). Jeg skal også bo sammen med en annen student, Jenny fra Tyskland, som er like gammel som meg. Satser på at de er like hyggelige som de virker på mailene jeg har fått...

Skolen min heter Pella Christian High, og ligger en halvtime fra huset mitt. Jeg hadde aldri i mitt liv valgt en kristen privatskole selv, men vertsfamilien min ønsker at jeg skal gå der. Etter litt research har jeg funnet ut at det egentlig virker som en veldig bra skole, så jeg får bare vente og se....

Og forresten; velkommen til bloggen vår!